Meditasjon

Det følgende er utdrag fra en spørsmålsrunde etter en forelesning av Sakyong Mipham Rinpoche.

Hva er meditasjon?

Meditasjon er en måte å gjøre sinnet mer stabilt og klart på. Ut fra dette synet er ikke meditasjon en rent buddhistisk praksis; det er en praksis alle kan gjøre. Den er ikke bundet til en bestemt spirituell tradisjon. Dersom vi ønsker å omgjøre forvirring, så er vi nødt til å ta ansvar og lære hva vårt sinn er og hvordan det fungerer, uansett hvilke oppfatninger vi måtte ha.

På sanskrit er ordet for meditasjon ‘śamatha’ [shamatha] (Tibetansk: shi-ne), som betyr «fredfullt blivende». Dette beskriver sinnet slik det er helt naturlig. Det betyr at sinnet evner å være tilstede, uten å hele tiden forsvinne.

Menneskesinnet er av natur muntert, rolig og fullstendig klart. I shamatha-meditasjon forsøker vi ikke å skape en fredfull tilstand — vi lar sinnet være som det er i utgangspunktet.

Vi har alle evnene til å realisere våre naturlig fredfulle sinn hvor det ikke finnes forvirring. Vi kan alle bruke sinnets naturlige klarhet til å fokusere på hva enn vi ønsker. Men først er vi nødt til å temme våre sinn gjennom shamatha-meditasjon.

Å gjøre dette krever at vi først senker farten og erfarer sinnet vårt slik det er. Gjennom denne prosessen blir vi kjent med hvordan sinnet fungerer. Vi ser at hvorenn sinnet oppholder seg — i sinne, i begjær, i sjalusi eller i fred — det er også der vi er. Vi begynner å se at vi har et valg i disse situasjonene: vi er ikke på noen måte nødt til å handle på basis av hver eneste tankes innfall. Vi kan fredfullt bli værende. Meditasjon er en måte å senke farten på og se hvordan våre sinn fungerer.

I sahamatha-praksis, den mest enkle formen for sittende meditasjon, blir vi introdusert til og kjent med den enkle handlingen det er å puste. Dette er vårt konsentrasjonsobjekt, stedet vi vender tilbake til igjen og igjen når sinnet har løpt avsted. Gjennom shamatha kan vi trene våre sinn til å være fleksible og engasjerte i det som skjer nå. Vi kan anvende våre bearbeidbare sinn i alle aspekter av livene våre, både i arbeidssamenheng, i våre relasjoner og på vår spirituelle vei.

Daglig meditasjonspraksis?

Tid til individuell praksis behøver ikke vare i flere timer av gangen. Til og med ti minutter er bra, en halvtime er ypperlig. Det vesentlige er at vi har en periode i løpet av dagen hvor vi våkner opp til det faktum at vi er levende, pustende vesener, som er kapable til å utvikle oppvåkningens kvaliteter.

Utdrag fra «The Importance of Personal Practice» av Sakyong Mipham Rinpoche on http://www.mipham.com/teachings.php.